– TUIL Arena er mitt tredje hjem
–Jeg fleiper ofte med at jeg har tre hjem. Jeg bor på Lunheim, mitt andre hjem er på jobb i Breivika og så er TUIL mitt tredje hjem.
Kristian Pettersen begynte å spille fotball da han startet på barneskolen. Det var hans første møte med TUIL.
–Jeg spilte fotball på TUIL helt til jeg var 19 år. Deretter byttet jeg klubb og spilte noen år for andre. Da jeg fikk barn, var jeg plutselig tilbake i TUIL igjen! Det begynner å nærme seg et kvart århundre, enten som spiller eller trener, ler Kristian.
Til daglig jobber Kristian med økonomi på UNN, hvor han jobber tett med lederne. Som trener for et guttelag har han tett kontakt med ungdommene.
–Det er fint å få en pekepinn på hva som rører seg blant de unge. Det er en stor kontrast til jobben hvor jeg er tett på godt voksne hele tiden.
–Jeg er veldig fotballinteressert, og så er jeg trigget av utvikling. Det er utrolig spennende å jobbe med barn og unges utvikling. I tillegg er det artig å være med på TUILs utvikling, både med tanke på anlegg og i samfunnet, sier Kristian som påpeker at TUIL ikke bare er en idrettsklubb, men en samfunnsaktør.
–David Lundblad og jeg satt nylig og mimret og tenkte tilbake i tid, da vi var på samme alder som guttene vi er trenere for. Tenk det anlegget og de fasilitetene som er bygget opp, og hvilke muligheter det gir.
Kristian har vært trener for sønnens fotball-lag siden sønnen begynte. Da var han nylig selv sluttet som fotballspiller og så fram til å nyte rolige ettermiddager og ha fri.
–Det ble bare ett år uten ansvar, ler Kristian.
Han er nesten daglig innom TUIL, enten det er som trener for guttelaget, pappa som kjører datteren til og fra trening eller at han bare stikker innom for å ta en prat med kjentfolk.
–TUIL er veldig viktig for meg, det er som en utvidet familie. Det er en stor klubb, men heller ikke for stor. Tidligere dro jeg på byen for å treffe kjentfolk, men nå drar jeg på TUIL. Her kan jeg prate med folk, enten det er andre foreldre, andre trenere eller ungdommen.
Kristian er ikke første generasjons TUIL-fan. Faren, Knut Pettersen, har også lang fartstid i klubben. Da Kristian selv spilte som guttunge, var faren med som materialforvalter. I dag står han i billettluka på hjemmekamper, og er en ivrig tilskuer når herrelaget eller lagene til barnebarna spiller.
–Begge ungene mine er også glad i fotball, og er mye på TUIL. I tillegg til å spille fotball går eldste også på treningssenteret her, og har mye av sin sosiale omgang på TUIL. Datteren min spiller fotball, og drev tidligere også med turn.
Guttene på laget han trener er nå begynt på videregående, og jo eldre guttene blir, jo mer seriøst tas fotballen.
–Jeg håper at jeg får være med på en eller annen måte videre. Jeg har ikke lyst å slutte på dagen, men jeg får se hva de finner på for meg. Jeg har et ønske om å bidra og å være i miljøet.